Snop til nytt kjøkken!

New Norm Bottle krydderkverner fra Menu er på plass på kjøkkenbenken! Der passet de helt perfekt, som jeg trodde, og så er de litt lurere konstruert enn mange andre krydderkverner. Selve kvernen sitter nemlig på toppen av sylinderen i stedet for nederst. Dermed slipper du å sette den fra deg med kvernen ned, og du unngår irriterende dryss på benken og i skapet. Dessuten kan grovheten på kvernen justeres, og gode å holde i er de også.
Krydderkvernene kom i hus sammen med en sort salatbolle og salatbestikk fra Normann Copenhagen. Innflyttingsgave til oss selv på nytt kjøkken. Vel fortjent, om jeg nå absolutt må si det selv.

Har jeg bakt sier du? Ja, faktisk. Baking er på ingen måte min greie, men for Smilefjes gjør jeg selvsagt unntak. Han jobber for tiden med å få frem fine hvite isfjell av noen jeksler stakkar. Klart det gir ubehag i en liten munn. Derfor får han babyvennlige kjeks å gnage på. De var veldig enkle å lage, og gikk utrolig nok rett hjem hos min frustrerende kresne sønn. Oppskriften fant jeg hos bare barnemat, blant mange andre fine oppskrifter til sultne småtroll. Kan anbefales!

Her er det sol og sommer som preger dagene, enn så lenge. Vi nyter det med så mye utetid som mulig! Helgen skal likevel brukes til å male ferdig lister og få på plass de aller siste detaljene på kjøkkenet. Så da er det håp om at jeg snart skal få tatt bildene som jeg har lovet i pinlig lang tid.

God sommerhelg!

Long time, no nothing?

En av mine favorittblogglesere har ymtet frempå om at han begynner å bli noe lei av å lese om at jeg er blitt 32 år. Jeg tar hintet og legger meg fullstendig paddeplat. Det er evigheter siden jeg har bevilget tid til å tilføre bloggverdenen mine mer eller mindre viktige tilskudd. Ærlig talt så har vel også det meste av min kreative kapasitet, uten at vi skal si noe mer om den, gått med til diverse prosjekter i heimen, som i tur og (u)orden har eskalert i omfang. Det, kombinert med fulltidsjobb som går ut på å redde Oslo-lampe fra krabbende smilefjes med kløende rive-ned-fingre, må bli unnskyldningen for mitt totale bloggmessige fravær den siste tiden.

Fju. Lange setninger, mange komma og innskutte bisetninger i søkk og kav tyder på at jeg har vært lenge borte og har mye på hjertet. Norsklæreren min hadde vært alt annet enn stolt.

Vel vel. Siden sist har det i grunnen skjedd ganske store ting i min verden. Det største, og aller viktigste, er at lille smilefjes er blitt enda større enn sist og er en lykkelig liten friskus av en baby. Han blir stadig mer mobil, og utfordrer daglig vår standhaftighet på beslutningen om ikke å flytte vekk ting vi er redde for at han skal ødelegge. Vi vil at han skal lære seg hva han ikke har lov til å røre. Høres fint ut, ikke sant? Spør meg om en måned eller to, så får vi se. Heldige er vi uansett, som har en smilende liten utforsker kravlende rundt i hjemmet vårt.

Videre har vi blitt glade eiere av et helt nytt, og omsider ferdig kjøkken. Det har jammen vært litt av en prosess, med mange slags hinder på veien, men nå er det bare godt endelig å være i mål. Flere bilder kommer siden. Her er de deilige boblene som feiret at vi igjen har alle kjøkkenfunksjoner intakt etter lang tids unntakstilstand:

Sist, men ikke minst, har jeg gått til det skritt å si opp min faste, trygge, gode, men tidkrevende jobb blant fine kollegaer. Det kan høres ut som den totale galskap, men det føles som det riktige å gjøre. Nå håper jeg bare at min følelse skal vise seg å stemme.

Nå fremover skal jeg altså være hjemme med smilefjes, og fortsette å sørge for at han er mett, tørr og har det bra og smiler mest mulig. Dernest blir jobben min (ved siden av å redde lamper med lange, fristende ben) å skaffe meg noen frilansoppdrag. Etter hvert skal lillegutt begynne i barnehage, og da skal jeg prøve om jeg kan bygge meg opp en heltidsgeskjeft som frilansjournalist/tekstforfatter. Akkurat når det blir vet vi ikke, men så lenge jeg har smilefjes hjemme her med meg, så får vi bare se hvor langt tiden og energien rekker.

La oss håpe at både vår sønn, jeg og Oslo-lampen kommer oss helskinnet gjennom det neste året.

32

Ja, jeg er visst det. 32 år. Og snart ferdig med prosjekt kjøkken. Dere skal få se, men ikke helt ennå. Det er altså grunnen til at det har blitt lite blogging i det siste - jeg har hatt mer enn nok med å prøve å begrense kaoset i heimen. Men snart er vi i mål, og jeg tror det blir utrolig bra. Det blir i alle fall akkurat sånn som vi vil ha det.

Nå for tiden venter vi på kjøkkeninnredningen, mens maler og rørlegger gjør seg ferdig. I mellomtiden prøver vi å bestemme oss for de nye lampene vi skal snope oss. Ja - ph'en ble dessverre arkivert. Det var med tungt hjerte jeg måtte konstatere at den ikke passet inn i belysningskabalen, men samtidig er det aldri feil å kjøpe nye lamper! Vi skal ha to pendellamper over halvøyen som deler stue og kjøkken, og fine pendellamper er ikke akkurat vanskelig å finne. Problemet er heller å velge mellom de utrolig mange gode alternativene.

Men for å komme litt tilbake til temaet for dette innlegget. Det er alltid litt vanskelig å vite hvor personlig man skal tillate seg å være i en blogg. Og så er det dette med å finne balansen mellom personlig og privat. Men i dag har jeg lyst til å være litt begge deler. Jeg har lyst til å si at mitt 32. år går inn i historiebøkene med begivenheter som virkelig gir meg grunn til å elske dette livet. Det har vært et år med mange følelser, mye håp, forventninger og glede, men også med bekymringer og verdens mest nakne sårbarhet. For oss var det aldri noen selvfølge å komme dit vi er i dag. Jeg er så utrolig takknemlig for å få lov til å være mammaen til lille smilefjes, som også har en fantastisk pappa. De gjør meg lykkelig langt inn i hjertet, hver eneste dag, guttene mine. Jeg er utrolig heldig.

Som om ikke det er nok, så er det endelig blitt ordentlig vår! Vi hadde årets første grillings i går, og jeg kjenner at jeg allerede gleder meg til neste. Det har absolutt sine fordeler å pusse opp kjøkken i grillsesongen;)

Kjærleik

En liten rull med tapet, noen rimelige rammer fra Ikea, litt tape og ca ti minutter. Det er det som skal til for å få litt kjærleik på veggen. Tapeten fikk jeg gratis hos en lokal fargehandel, så det hele ble en billig affære. Disse skal få henge på veggen en liten stund i alle fall, kanskje som del av en bildevegg.

Lysestakene er forresten litt hjemmelaget de også. De var mørke og triste da jeg kjøpte dem for en slikk og ingenting på et loppemarked for et års tid siden. Litt sparkel i gamle hakk og riper, et strøk eller tre med hvit høyglansmaling, og vips! Hvite og fine.

P.S: Fargen på stearinlysene var det IKKE min kjære som bestemte;)

Mandag og ny uke i morgen. Jeg går inn i mine siste tre uker av permisjonen - foreløpig. Jeg skal heldigvis være hjemme med lille smilefjes litt til etter at pappaen har hatt sin hjemmetid. Hjelpe meg så fort denne tiden har gått....

Ønsker alle en god start på uken!

Venner på veggen

Litt "reklame" fra meg i dag. Jeg må bare få understreke at det følgende innlegget ikke er motivert av noe annet enn min egen begeistring - sånn for ordens skyld.

Hjemmepåsken vår rommet blant annet en tur til vår nabokommune Os. Her hadde vi to mål - vi skulle innom den relativt nyetablerte butikken Nordisk Rom, og så skulle vi spise lunsj på det nesten like nye kultursenteret Oseana. Sistnevnte ligger nydelig til på Osøyro med sjøen som nærmeste nabo.
Vel - Nordisk Rom var først, og der manglet det virkelig ikke på grunner til å tømme kontoen. Hele ønskelisten min - nesten, og alle favorittmerkene mine samlet på en plass: Hay, Ferm Living, Muuto, Northern Lighting, Normann Copenhagen, Kähler, Superliving, ja - i det hele tatt. Men nesten det beste av alt, er at et par lokale designere har fått innpass i hyllene. Blant annet selges fantastisk fine ting fra Marlene M. Bak dette merket står tvillingsøstrene Maren og Lene Moholt Moldestad.
Marlene M. får stadig flere utsalgsteder landet over, men de hører hjemme her mellom de syv fjell. De har butikk både på verdensveven og i det virkelige liv - i Lille Øvregate, og leverer blant annet humoristiske plakater til barnerommet. Alle print er signert og nummerert, og såååå søte:) Vi falt pladask for dette, som heter Making Friends:

Bildet skal få på seg en hvit Ribba-ramme fra Ikea, som visstnok skal passe perfekt. Lille smilefjes har flyttet inn på eget rom, store gutten vår, så han skal få dette bildet i innflytningspresang fra mor og far:) Jeg skal vise flere bilder fra rommet hans en annen dag. Det er blitt ganske så fint om jeg skal si det selv!

God helg folkens!

God påske!

Hjemmepåske her i år, og med solen skinnende fra knallblå himmel så føles ikke det så verst. Det er deilig med ferie, selv for meg som akkurat nå for tiden har fri hver dag uansett.
Påskepynt er vanskelig synes jeg, det blir fort litt fjasete. Kanskje det er derfor påskeeggene på bildene som følger bærer så godt som hele ansvaret for å skape påskestemning her i huset. Påskekrim på tv og rødvin i glasset får sørge for resten.

Med disse bildene fra dagens fotoeksperimentering ønsker jeg alle en fredelig påske!

Ørsmå sekunder

Som jeg har sagt før - dette er ingen mammablogg. Men innimellom får jeg så lyst til å dele noen glimt fra hverdagen med lille smilefjes. Noen ganger bobler mammatakknemligheten over, som når jeg får lov til å begrave nesen min i bløte bollekinn og snuse på verdens deiligste marsipantær. Og så snublet jeg i tillegg over et vakkert lite dikt som jeg fikk så lyst til å dele.

Tenk alle de ørsmå sekunder

du gir meg

et pust av tid

lille venn

hver stund er en hyllest til livet

som aldri vil

komme igjen

Men samle dem vil jeg

hvert eneste ett

og tre dem som perler

på snor

Slik at jeg kan minnes

dem om igjen

den dagen min lille

er stor

Ukjent

Step on me

Svenske Pappelina sine gulvmatter er det vi på bergensk kaller en luddi oppfinnelse. Mattene er vevet av myk plast, noe som gjør at det er veldig lite som fester seg av skit og smuss. Skulle matten likevel bli skitten, så kan den spyles ren eller til og med vaskes i vaskemaskinen. Finnes i flere størrelser, og i alskens lekre farger og mønstre. Altså: Luddi!

Vår har ligget på gulvet i entreen i snart tre år og er fortsatt god som ny. Absolutt et av våre mer heldige kjøp.

...og så kan den brukes på begge sider. Snus etter humør!

Midt i uken, lillelørdag og snart helg! God onsdagskveld!

Nebbete pynt

Det har vært en nydelig helg mellom de syv fjell, og som alltid når vårens første solstråler inntar Bergen by, gjør store deler av byens befolkning det samme. I går var en slik dag. Uten så mye som en godartet skydott i sikte dro vi inn til byen for å ønske våren velkommen sammen med fine svigerfolk.
En deilig dag ble det. Og med oss hjem igjen ble denne fine tippen fra ArchitetectMade, kjøpt på den fantastiske butikken Røst på Bryggen. Fuglen er designet av danske Kristian Vedel i 1959. Den er del av en hel familie av Vedel-tegnede fugler som ble reintrodusert ganske nylig. Fuglen kan skifte humør i takt med ditt eget ved at hodet kan tiltes slik at nebbet endrer retning opp eller ned. Eller til siden og på skakke for den saks skyld.

Fuglen vår er slett ikke alene som interiørfugl - de finnes det flere av. Her er noen av dem:

Eames House Bird stammer også fra 50-tallet, men er en reproduksjon av en enda eldre fugl. Ray og Charles Eames hadde hatt den i stuen sin i mange år da de begynte å bruke den som tilbehør på bilder av egne designgjenstander. Originalen ble skapt i 1910.

Kay Bojesens Songbirds ble tegnet i 1950, men satt i produksjon først i 2012. Fuglene er malt i lystige farger og representerer Bojesen selv og hans familie. Han kledde seg selv i favorittfargen mørkeblå.

Ferm Living sine Birds on branches har slått seg ned på mang en fondvegg rundt omkring, samt på et og annet kjøkkenhåndkle.

Jeg har alltid sagt at morgenfugler er ufyselige dyr. Kvitring kan faktisk være ganske irriterende. Vekkerklokken Bird fra I.D.E.A vekker deg med fuglekvitter og forteller deg hva klokken er. Den kan stå på en fot eller henges på veggen, men hvor mye juling den tåler opplyses ikke. Den hadde vel kanskje ikke blitt så gammel i vårt hus.

Fine fugler, ikke sant? MEN - det er ingen som slår småtippene som kvitrer utenfor vinduet vårt akkurat nå og forteller oss at varmere, lysere tider ligger foran oss. Snakker meg om velkommen bakgrunnsstøy!
For å komplettere dagens luftige innlegg avslutter jeg med et fuglesitat. Overrasket over at slikt finnes sier du? Vel, her er det, åpent for subjektive tolkninger:

Bare de tamme fuglene har en lengsel. De ville flyr.

Elmer Diktonius

En deilig søndag ønskes dere alle!

Ønskes i sofakroken

I dag blir det hurtigblogging innimellom febermåling og snørrtørking. Begge guttene mine er syke og jeg bruker all min tid på å ta vare på dem så godt jeg kan. Lille smilefjes har heldigvis et humør som ikke lar seg knekke så lett. Han smelter mammahjertet med å hikste av latter når jeg tullehikker, selv med nesten 40 i feber. Tullehikking er noe av det morsomste som finnes, synes smilefjes.

Nå er godgutten lagt og jeg har sunket ned i sofaen blant gamle, slitte puter. Tenk så mye bedre det hadde vært for en sliten mor å kunne hvile seg på disse her i stedet:

Disse putene fra Hay heter Dot (åff kårs) og finnes i ulike størrelser og i mange gøye farger. Friskuser! (Bilde lånt fra www.hayshop.no)

Lørdagssnop

Endelig et spiselig innlegg her på Hverdagssnop! Det er godt å kose seg litt ekstra i helgene, men vi skal ikke skryte på oss noe altså - midt i travel, men deilig småbarnstid er det ikke alltid overskudd til å være så kreativ på kjøkkenet.
Men forrige lørdag var et unntak. Som vanlig ble det ganske sent før vi kom i gang med maten og vi var ikke spesielt middagssultne noen av oss. I tillegg hadde jeg noen dager før fått servert noen deilige kanapeer med hvitløksfylte oliven, røde druer og ost. Disse ble utgangspunkt for en liten samling småretter som gjorde oss akkurat passe mett i magen. Superkreativt var det kanskje ikke, men vi var fornøyd, og det er vel det viktigste er det ikke? Koselig å spise sånn type småretter/tapasmat også forresten, tar så lang tid:) Og så er det utrolig godt!

Avocado er godt til alt - i alle fall nesten. Spekeskinke med melon, ananas og druer er snop så godt som noe.

Ost, druer og hvitløksfylt oliven = nammenam!

Salat, kyllinglår, fetaost og avocado er gode venner.

Med disse bildene av forrige lørdags lørdagskos vil jeg ønske dere alle en superduper fortsettelse på helgen!

P.S: Bildene er det kjæresten som har tatt. Flink sant? :)

Topp moderne - i 1986

Vi har aldri vært i tvil om at kjøkkenet vårt er av litt eldre dato, for å si det forsiktig. Men akkurat når det er fra har vært litt vanskelig å bestemme, synes vi. Helt til vi avdekket en pakkseddel festet til siden av et benkeskap som tidligere var skjult av en vegg. Der kunne vi lese at vårt nå slitne, gamle HTH-kjøkken ble levert flunkende nytt i (september? desember?) 1986.

Den stolte eier var sikkert akkurat like fornøyd med sitt nye kjøkken som vi kommer til å være med vårt om forhåpentligvis ganske kort tid, og like glad for å få det i hus som vi kommer til å være for å bli kvitt det.

Jeg må si jeg gleder meg til å plukke ned kjøkkeninnredningen bit for bit. Spesielt gleder jeg meg når en skuff kommer sigende og treffer meg i kneet mens jeg står og skjærer salat. Eller når jeg må ned på alle fire og strekke meg lengst bak i skapet for å få fatt i noe som står i hyllen som ikke kan trekkes ut lenger. Det vil si, den KAN trekkes ut. Men da raser den ned. Jeg gleder meg også ganske mye til nytt kjøkken når jeg må lukke igjen oppvaskmaskinen for å kaste matrester i bosset, for så å åpne oppvaskmaskinen igjen for å sette inn tallerkenen. Snedig.

Moralen er: ingenting varer evig - heller ikke et kjøkken fra HTH!

Hvilken stol?

Vi har nettopp gått fra bardisk til kjøkkenbordhøyde i planleggingen av vår lille kjøkkenhalvøy. Dermed slipper vi å fortsette diskusjonen om hvilke barstoler vi skal kjøpe. Men blir det noe enklere av den grunn? Neida! For nå diskuterer vi stoler. Med eller uten armlener, tre- eller stålben, stoff eller plast, hvit eller svart og så videre og så videre. Det er jo så mye fint!
Stolene til kjøkkenet må være så gode å sitte i at det blir fristende å holde kokken med selskap. De må være komfortable nok til laaange søndagsfrokoster ikke gir stolsmak bak, og ikke minst må de være fine å se på. Fine nok til å bli glad i - og av ♥

Selv har jeg vel egentlig bestemt meg for hvilken stol jeg helst vil ha. Noen som har lyst å prøve seg på å tippe hvilken?

1. About a chair fra Hay. 2. NAP fra Fritz Hansen. 3. Verner Pantons Tulip. 4. Multi Chair fra Modus/Euklides.

Ønskes på kjøkkenet

Søndag kveld og bloggelysten er større enn kreativiteten. Derfor ble jeg sittende å surfe nettbutikker i stedet, og det tok meg ikke lang tid før jeg hadde en slags ønskeliste til kjøkkenet. Kjøkkenutstyr kan man aldri få nok av, kan man vel? Jeg synes ikke det.

Håndtaksløse serveringsbrett fra ArchitectMade og brødboksen Side by side - kombinert brødboks og skjærebrett!



Snedige eggeglass fra Normann Copenhagen, snasen tekanne fra Muuto og snadder sitruspresse fra Eva Solo.

Fine Shape Bowl fra Holmegaard!

Ønsker alle mine kjære lesere en finfin ukestart i morgen!

Midt i blinken!

Jeg har sutret litt over at min kjære var bortreist på morsdagen, og i tillegg ikke hadde med seg noe som kunne brukes som plaster på såret da han kom hjem. Joda - jeg fikk det jeg hadde bestilt på tax free'en, men hverken mer eller mindre. Fryktelig fornærmet var jeg ikke, men litt kanskje...?

Men så her en dag slo besteste til med forsinket morsdagsgave, som i tillegg var noe som jeg har ønsket meg. Så da er alt glemt! Jeg faller for presanger med en god tanke bak, og denne havner absolutt i den kategorien.
For min kjære vet at jeg ønsker meg mer skolering innen foto. Min interesse for feltet er foreløpig større enn ferdighetene, men kanskje denne samlingen kan rette litt på det?

En kjapp skumlesing av de første kapitlene i bind 1 har lært meg at jeg skulle hatt en masse greier som jeg ikke har, sånn utstyrsmessig sett. Men jeg har da også plukket opp noen andre triks. Som at man for å få knivskarpe bilder, alltid må bruke stativ, og helst også fjernutløser. Og at man i det lengste bør unngå å øke ISO-innstillingen. Naturlig dagslys er best. Barnelærdom - ja vel. Logisk? Ja, sikkert. Men hva med at man bør slå av vibrasjonsdemper/bildestabilisator for å få skarpe bilder når du bruker stativ? Den så du ikke komme nei tenker jeg!

Huff, jeg skal ikke bli foto-nerd, ikke bli foto-nerd, ikke bli foto-nerd... Men stativ, stativ, stativ. O-K!

P.S: Et trent øye vil se at bildet i dette innlegget aldeles ikke er knivskarpt. Det kan dermed være lett å havne i den tro at det ikke ble brukt stativ da bildet ble tatt. Og det er helt rett. Tatt i kveldsmørket uten stativ. Teori leder med det 1-0 over praksis. Helt vanlig her hos oss!

Og vinneren er...

Etter en god, gammeldags loddtrekning med lapper i hatt og hele pakken - står vi nå igjen med en heldig vinner som kan handle for kr. 500,- hos Minimikki. Vinneren er....(trommevirvel)......:

Ser dere det? Det er Veronika med den fine bloggen i vinduskarmen som stikker av med gavekort etter historiens første give away her på Hverdagssnop. Jeg håper det blir flere, for dette var litt moro. Gratulerer til Veronika! Håper dere som ikke vant denne gangen blir med neste gang. Det koster jo ingenting:)

Ta gjerne en tur innom Minimikki sin nettbutikk med eller uten gavekort - fri frakt i hele mars måned!

Takk til alle som var med!

Sikre vårtegn

Svak for småsko som jeg er, gleder jeg meg nå til å kunne legge bort sko med lisser for en stund. Av med sokkene! Vi er ikke helt der ennå, men snart. Og bare ben i småsko er et vårtegn så godt som noe. En kollega av meg har skjønt akkurat det, og passer på å holde mine undersåtter under oppsyn før hun en vakker dag kan konstatere: "Lene går uten sokker, det er vår!"

Siden jeg først har fortalt om oppussing av soverom har jeg lyst til vise frem den største forbedringen av dem alle - skyvedørsgarderobe fra Ikea! Med masse praktiske løsninger for oppbevaring av klær og sko. Spesielt sistnevnte er en evig utfordring å finne fornuftige plasser til, ettersom vi her i huset er to med godt over gjennomsnittlig stor interesse for sko. Derfor var jeg veldig glad da jeg kunne flytte inn i skostativet mitt!

Skyvedørsgarderoben vår mangler for øvrig en viktig detalj: skyvedører! Årsaken til det er at vi bor i et hus fra 1967 hvor det aller meste er skjevt - også taket på vårt nye soverom. I tillegg har de tidligere eierne lektet ned taket med nesten 15 cm, uvisst av hvilken grunn. Selv etter senking er taket skjevt. Godt gjort i grunnen. Dermed måtte vi først slåss som noen helter for i det hele tatt å få garderoben på plass. Da vi så innså at skyvedørene skulle monteres oppå selve skapet - ja da mistet vi rett og slett litt motet. Det ender vel med at vi må ned med hele taket. Og det blir ikke ennå, ettersom vi fortsatt har en liten søtnos boende inne hos oss. Så foreløpig altså - skyvedørsgarderobe uten skyvedører. Men skostativet funker like bra det, skyvedører eller ikke. Ha en fin vårdag alle!

Give away med Minimikki!

Bli med på give away og vinn et gavekort på kr. 500,- hos Minimikki!


Her har jeg samlet et lite utvalg av ting jeg kunne finne på å ønske meg fra Minimikki sine hyller. Det er mye mer!

Minimikki åpner ny, stor butikk i Fridalsveien 42 (like ved Hope mat) førstkommende fredag. Gamle og nye kunder ønskes velkommen med åpningstilbud, gaveposer og lett servering. Butikken åpner klokken 10, og i tillegg til åpningstilbudene fredag er det 20 % avslag på alle vårens klær og sko fredag og lørdag.
Og til dere som har base andre steder enn i Bergen - Minimikki har en aldeles glimrende nettbutikk! Den finner du her: www.minimikki.no.

Gavekortet kan benyttes både i butikken i Bergen og i nettbutikken.

Reglene er enkle og du trenger slett ikke ha egen blogg for å være med. Det er mulig å ta 1, 2 eller 3 lodd ved å gjøre følgende:
1 lodd: Legg inn kommentar til denne artikkelen.
2 lodd: Del denne artikkelen på Facebook ved å bruke deleknappen under artikkelen.
3 lodd: Legg link til denne artikkelen på din egen blogg, dersom du har en.
Skriv i kommentaren din om du har tatt 1, 2 eller 3 lodd.

En heldig vinner trekkes ut onsdag 7. mars!

Elisabeth som driver Minimikki er en bekjent av meg og en drivende dyktig dame med genuin interesse for design for småtasser. Hun startet Minimikki i 2008, er selv småbarnsmor og superflink til å plukke ut fine, fargerike klær til barn. Minimikki tilbyr hovedsakelig skandinavisk design, og fører kvalitetsmerker som Katvig, Småfolk, Ej Sikke Lej, Sebra, Blafre og Lilleba, for å nevne noen. I butikken finnes også smakfullt interiør til barnerommet og et utvalg leker, og har du lyst på noe til deg selv så finner du det også! Egenpleieprodukter, smykker fra Sweet eller Pukka te for eksempel.

Jeg gleder meg til å dele ut den første give away'en på Hverdagssnop! Lykke til!