Snop til nytt kjøkken!

New Norm Bottle krydderkverner fra Menu er på plass på kjøkkenbenken! Der passet de helt perfekt, som jeg trodde, og så er de litt lurere konstruert enn mange andre krydderkverner. Selve kvernen sitter nemlig på toppen av sylinderen i stedet for nederst. Dermed slipper du å sette den fra deg med kvernen ned, og du unngår irriterende dryss på benken og i skapet. Dessuten kan grovheten på kvernen justeres, og gode å holde i er de også.
Krydderkvernene kom i hus sammen med en sort salatbolle og salatbestikk fra Normann Copenhagen. Innflyttingsgave til oss selv på nytt kjøkken. Vel fortjent, om jeg nå absolutt må si det selv.

Har jeg bakt sier du? Ja, faktisk. Baking er på ingen måte min greie, men for Smilefjes gjør jeg selvsagt unntak. Han jobber for tiden med å få frem fine hvite isfjell av noen jeksler stakkar. Klart det gir ubehag i en liten munn. Derfor får han babyvennlige kjeks å gnage på. De var veldig enkle å lage, og gikk utrolig nok rett hjem hos min frustrerende kresne sønn. Oppskriften fant jeg hos bare barnemat, blant mange andre fine oppskrifter til sultne småtroll. Kan anbefales!

Her er det sol og sommer som preger dagene, enn så lenge. Vi nyter det med så mye utetid som mulig! Helgen skal likevel brukes til å male ferdig lister og få på plass de aller siste detaljene på kjøkkenet. Så da er det håp om at jeg snart skal få tatt bildene som jeg har lovet i pinlig lang tid.

God sommerhelg!

Long time, no nothing?

En av mine favorittblogglesere har ymtet frempå om at han begynner å bli noe lei av å lese om at jeg er blitt 32 år. Jeg tar hintet og legger meg fullstendig paddeplat. Det er evigheter siden jeg har bevilget tid til å tilføre bloggverdenen mine mer eller mindre viktige tilskudd. Ærlig talt så har vel også det meste av min kreative kapasitet, uten at vi skal si noe mer om den, gått med til diverse prosjekter i heimen, som i tur og (u)orden har eskalert i omfang. Det, kombinert med fulltidsjobb som går ut på å redde Oslo-lampe fra krabbende smilefjes med kløende rive-ned-fingre, må bli unnskyldningen for mitt totale bloggmessige fravær den siste tiden.

Fju. Lange setninger, mange komma og innskutte bisetninger i søkk og kav tyder på at jeg har vært lenge borte og har mye på hjertet. Norsklæreren min hadde vært alt annet enn stolt.

Vel vel. Siden sist har det i grunnen skjedd ganske store ting i min verden. Det største, og aller viktigste, er at lille smilefjes er blitt enda større enn sist og er en lykkelig liten friskus av en baby. Han blir stadig mer mobil, og utfordrer daglig vår standhaftighet på beslutningen om ikke å flytte vekk ting vi er redde for at han skal ødelegge. Vi vil at han skal lære seg hva han ikke har lov til å røre. Høres fint ut, ikke sant? Spør meg om en måned eller to, så får vi se. Heldige er vi uansett, som har en smilende liten utforsker kravlende rundt i hjemmet vårt.

Videre har vi blitt glade eiere av et helt nytt, og omsider ferdig kjøkken. Det har jammen vært litt av en prosess, med mange slags hinder på veien, men nå er det bare godt endelig å være i mål. Flere bilder kommer siden. Her er de deilige boblene som feiret at vi igjen har alle kjøkkenfunksjoner intakt etter lang tids unntakstilstand:

Sist, men ikke minst, har jeg gått til det skritt å si opp min faste, trygge, gode, men tidkrevende jobb blant fine kollegaer. Det kan høres ut som den totale galskap, men det føles som det riktige å gjøre. Nå håper jeg bare at min følelse skal vise seg å stemme.

Nå fremover skal jeg altså være hjemme med smilefjes, og fortsette å sørge for at han er mett, tørr og har det bra og smiler mest mulig. Dernest blir jobben min (ved siden av å redde lamper med lange, fristende ben) å skaffe meg noen frilansoppdrag. Etter hvert skal lillegutt begynne i barnehage, og da skal jeg prøve om jeg kan bygge meg opp en heltidsgeskjeft som frilansjournalist/tekstforfatter. Akkurat når det blir vet vi ikke, men så lenge jeg har smilefjes hjemme her med meg, så får vi bare se hvor langt tiden og energien rekker.

La oss håpe at både vår sønn, jeg og Oslo-lampen kommer oss helskinnet gjennom det neste året.

32

Ja, jeg er visst det. 32 år. Og snart ferdig med prosjekt kjøkken. Dere skal få se, men ikke helt ennå. Det er altså grunnen til at det har blitt lite blogging i det siste - jeg har hatt mer enn nok med å prøve å begrense kaoset i heimen. Men snart er vi i mål, og jeg tror det blir utrolig bra. Det blir i alle fall akkurat sånn som vi vil ha det.

Nå for tiden venter vi på kjøkkeninnredningen, mens maler og rørlegger gjør seg ferdig. I mellomtiden prøver vi å bestemme oss for de nye lampene vi skal snope oss. Ja - ph'en ble dessverre arkivert. Det var med tungt hjerte jeg måtte konstatere at den ikke passet inn i belysningskabalen, men samtidig er det aldri feil å kjøpe nye lamper! Vi skal ha to pendellamper over halvøyen som deler stue og kjøkken, og fine pendellamper er ikke akkurat vanskelig å finne. Problemet er heller å velge mellom de utrolig mange gode alternativene.

Men for å komme litt tilbake til temaet for dette innlegget. Det er alltid litt vanskelig å vite hvor personlig man skal tillate seg å være i en blogg. Og så er det dette med å finne balansen mellom personlig og privat. Men i dag har jeg lyst til å være litt begge deler. Jeg har lyst til å si at mitt 32. år går inn i historiebøkene med begivenheter som virkelig gir meg grunn til å elske dette livet. Det har vært et år med mange følelser, mye håp, forventninger og glede, men også med bekymringer og verdens mest nakne sårbarhet. For oss var det aldri noen selvfølge å komme dit vi er i dag. Jeg er så utrolig takknemlig for å få lov til å være mammaen til lille smilefjes, som også har en fantastisk pappa. De gjør meg lykkelig langt inn i hjertet, hver eneste dag, guttene mine. Jeg er utrolig heldig.

Som om ikke det er nok, så er det endelig blitt ordentlig vår! Vi hadde årets første grillings i går, og jeg kjenner at jeg allerede gleder meg til neste. Det har absolutt sine fordeler å pusse opp kjøkken i grillsesongen;)

Kjærleik

En liten rull med tapet, noen rimelige rammer fra Ikea, litt tape og ca ti minutter. Det er det som skal til for å få litt kjærleik på veggen. Tapeten fikk jeg gratis hos en lokal fargehandel, så det hele ble en billig affære. Disse skal få henge på veggen en liten stund i alle fall, kanskje som del av en bildevegg.

Lysestakene er forresten litt hjemmelaget de også. De var mørke og triste da jeg kjøpte dem for en slikk og ingenting på et loppemarked for et års tid siden. Litt sparkel i gamle hakk og riper, et strøk eller tre med hvit høyglansmaling, og vips! Hvite og fine.

P.S: Fargen på stearinlysene var det IKKE min kjære som bestemte;)

Mandag og ny uke i morgen. Jeg går inn i mine siste tre uker av permisjonen - foreløpig. Jeg skal heldigvis være hjemme med lille smilefjes litt til etter at pappaen har hatt sin hjemmetid. Hjelpe meg så fort denne tiden har gått....

Ønsker alle en god start på uken!

Venner på veggen

Litt "reklame" fra meg i dag. Jeg må bare få understreke at det følgende innlegget ikke er motivert av noe annet enn min egen begeistring - sånn for ordens skyld.

Hjemmepåsken vår rommet blant annet en tur til vår nabokommune Os. Her hadde vi to mål - vi skulle innom den relativt nyetablerte butikken Nordisk Rom, og så skulle vi spise lunsj på det nesten like nye kultursenteret Oseana. Sistnevnte ligger nydelig til på Osøyro med sjøen som nærmeste nabo.
Vel - Nordisk Rom var først, og der manglet det virkelig ikke på grunner til å tømme kontoen. Hele ønskelisten min - nesten, og alle favorittmerkene mine samlet på en plass: Hay, Ferm Living, Muuto, Northern Lighting, Normann Copenhagen, Kähler, Superliving, ja - i det hele tatt. Men nesten det beste av alt, er at et par lokale designere har fått innpass i hyllene. Blant annet selges fantastisk fine ting fra Marlene M. Bak dette merket står tvillingsøstrene Maren og Lene Moholt Moldestad.
Marlene M. får stadig flere utsalgsteder landet over, men de hører hjemme her mellom de syv fjell. De har butikk både på verdensveven og i det virkelige liv - i Lille Øvregate, og leverer blant annet humoristiske plakater til barnerommet. Alle print er signert og nummerert, og såååå søte:) Vi falt pladask for dette, som heter Making Friends:

Bildet skal få på seg en hvit Ribba-ramme fra Ikea, som visstnok skal passe perfekt. Lille smilefjes har flyttet inn på eget rom, store gutten vår, så han skal få dette bildet i innflytningspresang fra mor og far:) Jeg skal vise flere bilder fra rommet hans en annen dag. Det er blitt ganske så fint om jeg skal si det selv!

God helg folkens!

God påske!

Hjemmepåske her i år, og med solen skinnende fra knallblå himmel så føles ikke det så verst. Det er deilig med ferie, selv for meg som akkurat nå for tiden har fri hver dag uansett.
Påskepynt er vanskelig synes jeg, det blir fort litt fjasete. Kanskje det er derfor påskeeggene på bildene som følger bærer så godt som hele ansvaret for å skape påskestemning her i huset. Påskekrim på tv og rødvin i glasset får sørge for resten.

Med disse bildene fra dagens fotoeksperimentering ønsker jeg alle en fredelig påske!

Ørsmå sekunder

Som jeg har sagt før - dette er ingen mammablogg. Men innimellom får jeg så lyst til å dele noen glimt fra hverdagen med lille smilefjes. Noen ganger bobler mammatakknemligheten over, som når jeg får lov til å begrave nesen min i bløte bollekinn og snuse på verdens deiligste marsipantær. Og så snublet jeg i tillegg over et vakkert lite dikt som jeg fikk så lyst til å dele.

Tenk alle de ørsmå sekunder

du gir meg

et pust av tid

lille venn

hver stund er en hyllest til livet

som aldri vil

komme igjen

Men samle dem vil jeg

hvert eneste ett

og tre dem som perler

på snor

Slik at jeg kan minnes

dem om igjen

den dagen min lille

er stor

Ukjent