Som jeg har sagt før - dette er ingen mammablogg. Men innimellom får jeg så lyst til å dele noen glimt fra hverdagen med lille smilefjes. Noen ganger bobler mammatakknemligheten over, som når jeg får lov til å begrave nesen min i bløte bollekinn og snuse på verdens deiligste marsipantær. Og så snublet jeg i tillegg over et vakkert lite dikt som jeg fikk så lyst til å dele.
Tenk alle de ørsmå sekunder
du gir meg
et pust av tid
lille venn
hver stund er en hyllest til livet
som aldri vil
komme igjen
Men samle dem vil jeg
hvert eneste ett
og tre dem som perler
på snor
Slik at jeg kan minnes
dem om igjen
den dagen min lille
er stor
Så utrolig nydelig bilde!
SvarSlettHer i Trøndelagen er det lite som minner om vår, minst 30 cm med snø og det snør fortsatt.
Så våren lar nok vente på seg i år...
Ha en finfin påske!
Klem E