Topp moderne - i 1986

Vi har aldri vært i tvil om at kjøkkenet vårt er av litt eldre dato, for å si det forsiktig. Men akkurat når det er fra har vært litt vanskelig å bestemme, synes vi. Helt til vi avdekket en pakkseddel festet til siden av et benkeskap som tidligere var skjult av en vegg. Der kunne vi lese at vårt nå slitne, gamle HTH-kjøkken ble levert flunkende nytt i (september? desember?) 1986.

Den stolte eier var sikkert akkurat like fornøyd med sitt nye kjøkken som vi kommer til å være med vårt om forhåpentligvis ganske kort tid, og like glad for å få det i hus som vi kommer til å være for å bli kvitt det.

Jeg må si jeg gleder meg til å plukke ned kjøkkeninnredningen bit for bit. Spesielt gleder jeg meg når en skuff kommer sigende og treffer meg i kneet mens jeg står og skjærer salat. Eller når jeg må ned på alle fire og strekke meg lengst bak i skapet for å få fatt i noe som står i hyllen som ikke kan trekkes ut lenger. Det vil si, den KAN trekkes ut. Men da raser den ned. Jeg gleder meg også ganske mye til nytt kjøkken når jeg må lukke igjen oppvaskmaskinen for å kaste matrester i bosset, for så å åpne oppvaskmaskinen igjen for å sette inn tallerkenen. Snedig.

Moralen er: ingenting varer evig - heller ikke et kjøkken fra HTH!