Trenger (et) puff!

Jeg strikker og sliter, strikker og sliter, strikker og sliter. Eller - jeg bruker vel i grunnen aller mest tid på å stirre meg aldeles motløs på min latterlige unnskyldning av et strikkeprosjekt, en puff inspirert av flinke macMatre. Det hørtes så fint, og lurt ut, å strikke en puff av garn laget på gamle tekstiler. Trapilho heter garnet og selges i alle mulige gøye farger. Problemet er bare at det er tungt som nøkken, både vektmessig og til å strikke med. Så jeg sliter mer enn jeg strikker. Og stirrer. Motløst.
Så jeg begynte med å ønske meg en puff, og med en lykkelig overbevisning om at dette strikkeprosjektet ville gå som en lek. I mitt hode var det i grunnen bare et spørsmål om svært kort tid før jeg ville stå og klø meg i hodet, undrende på hvor den ferdige kreasjonen skulle plasseres. Men fortsatt har jeg bare...nja - skal vi si (med litt godvilje) en fjerdedels puff? Pluss såre tomler og skortende motivasjon. Så nå trenger jeg ikke en puff, men et puff. Eller et spark. Fortrinnsvis bak. For som den ivrige optimisten jeg er, så har jeg en hel kasse med trapilho i ymse kolører liggende. Det var liksom ikke måte på hva jeg skulle kunne trylle frem av dette fine stoffgarnet. Foreløpig altså dårlig med trylling, bare dette:

Sukk...