Orden i sakene

I tillegg til oppussing av et visst kjøkken holder vi også på å innrede kontor på gjesterommet. Eller - holder på og holder på. La oss heller si at vi planlegger. Henter motivasjon. Vi skal.

Jeg fordrar ikke plastikk, men stablekasser til papirer er jo i grunnen ganske praktisk. Derfor ble jeg så glad da jeg oppdaget at Ferm Living har laget fine stablekasser. Fine! De vil jeg gjerne ha på kontoret. Sammen med de spreke ringpermene. (Det føles veldig rart å skrive ordene "sprek" og "ringperm" i samme setning. Vel vel.)

Bilde lånt fra www.ferm-living.com

Bilde lånt fra www.ferm-living.com

Tid for tulipaner!

Vi går mot lysere tider. I tillegg befinner vi oss midt i sesongen for vakre, velduftende tulipaner. Dermed er det all grunn til å la disse deilige fargeklattene friske opp tilværelsen hjemme i stuen.

Så er det store spørsmålet: hvordan får vi tulipanene til å vare lengst mulig når vi først har fått dem i hus? Finn Schjøll mener vi skal snitte tulipanene på nytt hver dag og gi dem friskt vann. Det er helt sikkert et godt råd, men det blir litt for avansert for meg. Da foretrekker jeg den mer overkommelige varianten fra Opplysningskontoret for blomster og planter:

Kjøp tulipaner med godt utviklet knopp. Pass på at knoppene har farge.

Ta tulipanene ut av papiret, men behold plasten på de første timene.

Snitt tulipanene (en til to centimeter) rett over. Helst under rennende vann.

Sett tulipanene i en ren vase i lunket vann. La dem stå kjølig de første timene.

Ta plasten av og sett tulipanene i vase med kaldt vann. Ha gjerne i holdbarhetsmiddel for løkblomster.

Sett tulipanene kjølig hver natt, da varer de lenger.

Ønsker alle en strålende flott uke!

Jeg gikk en gang et kurs...

...for å lære å male med oljemaling. Kurset var utrolig kjekt, og jeg fikk med meg hjem to egenproduserte malerier på lerret, blant annet dette:

Jeg kjøpte også for en liten formue i oljemaling og rasket med meg noen overdimensjonerte lerret i samme rennet. Siden den gang har det vel helt ærlig talt ikke blitt så veldig mye maling. Ikke på lerret i alle fall. Nå er det ikke SÅ lenge siden jeg gikk på kurs, og jeg kan skylde på graviditet og liten baby i hus, noe som slett ikke er forenlig med oljemaling innendørs. Likevel har jeg fått en del mobb fra min aller besteste, som tydeligvis hadde ganske høye forventninger til min fremtidige kunstnerkarriere etter dette kurset. Han har benyttet enhver anledning til å minne meg på de hvite, urørte lerretene som står så fint i boden og roper etter farger.

MEN - det fine med oljemaling, og med lerretene også forsåvidt, er at de ikke går ut på dato! Dermed ligger de helt fint nede i boden mens jeg venter på at malelysten skal komme og ta meg:)

Snop for øyet

Det er ingen nyhet at danskene lager fine ting. Keramikk fra Ditte Fischer er blant det som står på ønskelisten min fra våre nordiske naboer i sør. Helt øverst på listen står vasene, samt de hvite bollene med knallblå emalje på innsiden. Love it!

Bildene har jeg lånt fra www.dittefischer.dk

Denne kurerer vel gruff?

Vi er i gang med å velge ut hvitevarer og har (tror vi) bestemt oss for kaffemaskin. Denne er helautomatisk og lager både kaffe- og espressovarianter, og ikke er den så verst å se på heller synes jeg. Vi gleder oss skikkelig til å få en ordentlig kaffemaskin i hus. For de som ikke er voksne nok til å drikke svart kaffe (meg) så blir det luksus!

Bilde lånt fra elkjop.no

- Kan jeg få en burger med alt?

Klokken er kvart over fire og det hele begynner med forsiktige grynt fra babysengen. Jeg er etter hvert blitt ganske stødig i babyspråk og det er sjelden vanskelig å vite hva han vil, vår fine sønn. Han vet å gi beskjed, akkurat som foreldrene.
Følgende nattlige samtale finner sted titt og ofte for tiden. Fritt oversatt går den omtrent som følger:
Sønn:- Kan jeg få en burger med alt?
Mor:- Du vil ikke heller bare vente til frokost da?
Sønn: Njeeee. Jeg vil ha en burger med alt. NU!
Mor:- Ja, det vil du nok, men tenk så deilig det er å ligge under dynen helt til morgenen.
Sønn:- MAAAAAMMA, jeg vil ha en burger med AAAAALT!!!
Å mamma mia... På dette stadiet er det bare til å reagere før bildene på veggene begynner å ramle ned. Kan skjønne barnet må få mat. Burger med alt må det minst være. Hva tenkte jeg på?

Det må føles godt å være sjef.

Glimt fra glemte tider

Jeg hadde et ønske om at veggen mellom kjøkken og stue bare skulle forsvinne, rives ned i en fei. Sånn ble det ikke, og vi ble gående her noen dager med bare et hull i veggen akkurat stort nok til at det så ut som om den avskyelige snømannen hadde brast rett gjennom sponplatene. Men er det ikke sånn at hastverk er lastverk? For mens jeg gremmet meg over halvgjort rivningsarbeid, oppdaget jeg den gamle tapeten som skjulte seg bak dørgende kjedelig, malt glassfiberstrie. Ofte i hus som har levd noen år avdekkes lag på lag med tapet, men her var bare ett. Jeg synes imidlertid at denne tapeten som nå kom frem i lyset igjen var ganske fin. Jeg skulle gjerne likt å visst når den var fra. Sannsynligvis er den vel fra byggeår, 1967.

Glassfiberstrie er for øvrig ganske langt oppe på min interiørmessige hatliste. Og på merkelig vis ender jeg ofte opp i boliger med strie i lange baner, så også her i 118. De tidligere eierne hadde helt tydelig et annet syn på dette ufyselige materialet enn jeg har, og forsynte seg rikelig av sorten. Til alt overmål valgte de å tapetsere flere av husets rom med FISKEBENSMØNSTRET strie. Sånt burde være forbudt ved lov.
Målet er at alt av strie skal utfases og sakte men sikkert bli en saga blott her i huset. Sammen med kirsebærlaminaten. Fysj og fei.

Ooooops...

Borte var alle gode intensjoner om nøye planlegging FØR hammer og kubein skulle settes i arbeid. Dermed forsvant veggen mellom stuen og kjøkkenet. Eller i alle fall deler av den. Hullet på disse bildene vokste litt i omfang, men fortsatt må det litt opprensking til rundt kantene før jobben er gjort.

Nå skal vi plassere bakendene våre i sofaen og nyte deilig sushi og en kald øl sammen med utsikten til vårt gigantiske hull i veggen. Og så skal vi le. Vi har hull i veggen. Hjelpe og trøste...

Tøffe tøflus

Dette skal ikke bli noen mammablogg, la nå det være sagt. Eller jo, litt kanskje. Men bare litt! Saken er nemlig den at det hender jeg snubler over ting som jeg bare MÅ kjøpe til lille smilefjes. Og nå i disse salgstider skjer dette kanskje enda litt oftere enn ellers. Som i dag da jeg snublet over verdens søteste ulltøfler, til halv pris. Kan da ikke bare gå forbi sånt...?!

(Og så må jeg tilstå at jeg har ett par til, helt like, som jeg kjøpte for meget lenge siden. Men de er to størrelser større. Da må det vel være greit?)

Deilig fredag ønskes alle! Sofakrok og Skavlan venter:)

Og vi tegner

Nå er vi så ivrige etter å komme i gang her at det er vanskelig å motstå fristelsen til å gå løs på vegger som skal vekk og gammel kjøkkeninnredning som skal rives med kubein eller annet farlig redskap. Men heldigvis får fornuften stort sett siste ordet. Foreløpig...
Noe annet som kan være fristende, er å gi blanke blaffen i at noen skal på jobb i morgen og andre må stå opp med lille smilefjes. Men vi får la fornuften få siste ordet der også og snart gå for å finne loppekassen.

Kjøkkentegning er i grunnen ganske moro, enten man skal pusse opp kjøkken eller ikke. Og jeg regner med det skal tegnes noen forslag før vi er helt fornøyde. Men her er første utkast, vist i (dessverre lavoppløselig) skjermdump fra Ikea sitt 3D tegneprogram:

God natt!

Og ja - det er noe staurende, riv ruskende galt med kommentarfunksjonen på Blogspot. Håper det snart er orden på.

...

Ble visst et lite bilde likevel. Et dårlig et tatt med iPhone, men dog. For nå kan jeg sitte i sofakroken og SE på flammene i peisen, i stedet for å sitte i sofaen med flammene i øyekroken. Skjønner? Sofaen sto altså på samme side som peisovnen, nå står den på motsatt. Liker det!

Schmokk schmokk!

Og vips var stuen snudd og ommøblert. Vips så er egentlig alt klart for nedriving av vegg mellom stue og kjøkken. Skummelt... Og gøy!
Nå har jeg planer om å begynne kjøkkentegning for alvor. Vi er virkelig klar for å bli kvitt vårt gamle, stygge og utrolig upraktiske kjøkken. Kan ikke helt skjønne at vi har levd med det i snart fem år.
Det er rart egentlig. Jeg har i grunnen ikke irritert meg så veldig over dette kjøkkenet, før nå når vi har bestemt oss for å pusse opp. Jeg har ikke likt det akkurat, men man kan vel si jeg har levd greit med det. Men nå, når vi har bestemt oss, ja da kan vi liksom ikke vente. Kjøkkenet må ut, og det helst litt brennkvikt!

Men vi får prøve å tålme oss litt og gjøre ting i riktig rekkefølge. Planlegging er jo som kjent halve jobben;)

P.S: Bilde av vår ommøblerte stue kan jeg dessverre ikke vise helt ennå, for akkurat nå ser det ut som en liten bombe har gått av her. I morgen blir den store ryddedagen. Tenker det blir bra til slutt!

Skål!

Eller kurv. Men kurv får ikke riktig den samme schwungen. Jeg fant i alle fall ut at jeg måtte strikke noe overkommelig for å vise (meg selv) hvor fint dette tidligere omtalte trapilho-garnet kan bli. Kanskje jeg får motivasjon til å fullføre en også tidligere omtalt puff. Så jeg strikket en kurv. Aner ikke hva jeg skal bruke den til, men den ble i alle fall ferdig i en fei. Oppskrift hadde jeg ikke, så det ble fri fantasi fra ende til annen. Bunnen er heklet, mens resten er strikket i perlestrikk. Fin farge om ikke annet!

The lucky duck

Nå for tiden er det leker og babyting over hele huset, absolutt over alt. Plutselig fikk jeg øye på en badeand langt fra sitt rette element som speilet seg i krabbespeilet, og det slo meg at mor her gjerne har tatt litt av med innhandling av leker. Ikke har vi badekar, og krabbingen er vel strengt tatt et stykke unna. Men den blå kofferten har vi brukt masse! Så da får vi bare glede oss til resten ♥

Ikke et rosa helikopter, men...

et modellfly i tre, som skal få farge, men fortsatt uvisst hvilken! På vei i posten, fra Hong Kong av alle steder. Kjøpt på eBay i et ivrig øyeblikk på jakt etter noe helt annet. Er det ikke alltid sånn med nettshopping? Flyet skal males og henges i taket på rommet til prinsen. Det ser jo såre enkelt ut, og kanskje blir det ikke så fint som jeg innbiller meg at det skal bli. Men jeg gleeder meg! Skal pønske ut farge(r) mens jeg venter. Tar gjerne imot forslag fra leserne av denne forholdsvis nye bloggen! Det har ikke akkurat vært en storm av kommentarer her til nå, men kanskje er dette en fin anledning til å sette tastaturet i virksomhet?!?

Trenger (et) puff!

Jeg strikker og sliter, strikker og sliter, strikker og sliter. Eller - jeg bruker vel i grunnen aller mest tid på å stirre meg aldeles motløs på min latterlige unnskyldning av et strikkeprosjekt, en puff inspirert av flinke macMatre. Det hørtes så fint, og lurt ut, å strikke en puff av garn laget på gamle tekstiler. Trapilho heter garnet og selges i alle mulige gøye farger. Problemet er bare at det er tungt som nøkken, både vektmessig og til å strikke med. Så jeg sliter mer enn jeg strikker. Og stirrer. Motløst.
Så jeg begynte med å ønske meg en puff, og med en lykkelig overbevisning om at dette strikkeprosjektet ville gå som en lek. I mitt hode var det i grunnen bare et spørsmål om svært kort tid før jeg ville stå og klø meg i hodet, undrende på hvor den ferdige kreasjonen skulle plasseres. Men fortsatt har jeg bare...nja - skal vi si (med litt godvilje) en fjerdedels puff? Pluss såre tomler og skortende motivasjon. Så nå trenger jeg ikke en puff, men et puff. Eller et spark. Fortrinnsvis bak. For som den ivrige optimisten jeg er, så har jeg en hel kasse med trapilho i ymse kolører liggende. Det var liksom ikke måte på hva jeg skulle kunne trylle frem av dette fine stoffgarnet. Foreløpig altså dårlig med trylling, bare dette:

Sukk...

Lys i mørket

Tro det eller ei, dette har ingenting med mitt forrige innlegg å gjøre. Det var faktisk min aller besteste som fant ut at nok var nok for de gamle utelampene våre. Borte ble de, og opp kom i stedet disse, som slett ikke er dyre greiene. Fint ble det likevel - det synes i alle fall vi.

En lampomans bekjennelser

Jeg har vel nevnt det tidligere. Men jeg kan jo like godt bare slå det fast en gang for alle: Hei, jeg heter Lene, og jeg er lampoman. Elsker lamper. Akkurat når denne lidenskapen oppsto er jeg faktisk litt usikker på. Men første gangen jeg fikk anledning til å sette drømmene ut i virkelighet var da verdens aller besteste og jeg ble stolte eiere av en PH 5. Gjerne ikke det sprekeste valget, men jeg har ønsket meg en sånn i lang tid. Nå henger den på det gamle kjøkkenet (som snart skal ut) og ser malplassert ut. Men fiiiiin!

Og den skal selvsagt være med oss inn på det nye kjøkkenet. Det var fristende å benytte anledningen til å kjøpe en eller flere nye lamper, men hva skulle da skje med den gode gamle PH'en? Den passer liksom best på et kjøkken synes jeg. Nei, vi er nok for glad i den rett og slett. Den må være med.

Ellers trives jeg forsåvidt som lampoman. Det hemmer meg ikke så mye i det daglige og har så langt ikke gått helt over styr. Men jeg skulle veldig gjerne vært Lotto-millionær i tillegg. Det hadde vært en fin kombinasjon! Eller dyr... Inntil videre får man vel drømme litt. Og spare!

Selv om livet er fullt av ukedager, ønsker jeg meg Northern Lighting sin Sunday, i entreen. Hvem kan vel si nei til litt søndag på en mandag?

Bilde fra www.northernlighting.no

Og på soverommet skulle jeg veldig gjerne hatt...

Bilde fra www.leklint.dk

Le Klint 172 designet av Poul Christiansen. Sku dejlig!


Ikke de dyreste lampene disse to. Så kanskje kan jeg, med litt list og lampe (hø hø), overbevise besteste om at vi bør få dem i hus like godt først som sist. Men det spørs vel om det ikke er litt dårlige tider for utgifter som har lite med kjøkkenfornying å gjøre. Det innser til og med jeg.

Vel vel. Ha en lysende fin dag!

Ferdig!

Til lille nyfødte, som jeg gleder meg sånn til å treffe!

Mauren

Liten?

Jeg?

Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

Er du større enn deg selv kanskje?

    - Inger Hagerup

Ut med det gamle

Og inn med det nye. Vi snakker kjøkken. Endelig er det snart tid for å gyve løs på det gamle kjøkkenet som vi skulle "ta snart" da vi flyttet inn for godt over fire år siden. Det er rart hva man lærer seg å leve med når man må. Nytt kjøkken har altså ikke blitt prioritert - før nå.
En annen ting som har gjort det litt for lett å skyve prosjekt kjøkken foran seg, er at det å pusse opp kjøkkenet krever så mange følgeprosjekter i huset. Vi skal åpne opp inn til stuen og lukke igjen en vegg med dør i, noe som krever ommøblering i stuen og fornying av noen flater. Men forhåpentligvis vil grundig planlegging sørge for at alt lar seg gjennomføre på kortest mulig tid og så smertefritt som mulig. Med en liten tass i huset så kan vi ikke belage oss på å bo i et anleggsområde i ukevis.

Så nå skal vi stupe ned i kjøkkenkataloger, hvitevaretester og ikke minst - sparepengene. Jeg ønsker meg (selvfølgelig, jeg er jo tross alt lampoman) noen nye lamper, mens verdens aller besteste har integrert kaffemaskin øverst på sin ønskeliste.
Det er mye å ta stilling til. Vi ser i alle fall frem til å få et mer praktisk kjøkken med nyttige løsninger og god oppbevaringsplass.

Hvordan drømmekjøkkenet egentlig ser ut vet jeg vel ikke helt sikkert. Men jeg drømmer om en slags halvøy med sitteplasser ut mot stuen, ca som på dette bildet. Vi gleder oss!

Til bittesmå nyfødte tær...

I dag kom en liten prinsesse til verden, ventet på og lengtet etter. Babysokkene jeg holder på å strikke til henne er nok litt for store foreløpig, men kanskje strikker jeg et par til som er akkurat passe akkurat nå? For det finnes knapt noe søtere enn bitte små plagg, akkurat bitte små nok til å holde helt flunkende nye verdensborgere varme.

Velkommen til verden lille venn!

Ønskeliste for en liten prins!

Mirakelgutten er fortsatt så liten at foreldrene trives best med å ha ham i nærheten og på samme soverom. Men rommet hans står der, nesten klart til at han skal flytte inn om kanskje ikke så altfor lenge. Rommet ble pusset opp mens vi ventet på mageboeren, men selve innredningen gjenstår. Da er det vel lov å fremsette noen beskjedne ønsker på vegne av en liten pjokk....?

1. "Vi" ønsker oss magnettavler fra Sebra, som en gang i fremtiden blir gøy for lillemann å leke med tall og bokstaver på. Inntil videre kan de få henge på veggen og være fine.

2. Å finne lamper til et barnerom er neimen ikke enkelt. For å si det litt flåsete så finnes det mye fjas. Dessuten er vi ute etter en vegglampe, mens det aller meste som ser noenlunde ok ut er taklamper. Men Ferm Living lager mye fint, også til barn. De har laget noen fine lamper, for eksempel denne, som herved er plassert på ønskelisten:

3. Videre ønsker vi oss en sittesekk, helst Happy Cat. Fiiiiin!

4. Gullgutten trenger oppbevaringsplass til lekene sine. Rommet hans er ikke så stort, så kanskje en slagbenk hadde vært tingen. Sånn som denne for eksempel:

...og kanskje med en sånn oppå:

Ja! Det vil vi ha!

Lampende lykke

Vi venter for tiden på en etterlengtet skjenk som skal pynte opp i stuen og gi oss enda mer etterlengtet oppbevaringsplass. I den rekkefølgen. Det er flott å bli så voksen at man begynner å samle på servise og vinglass, men man skal jo ha plass til det også. Samlingen er for lengst vokst ut av kjøkkenskapene våre, som for øvrig er overmoden for utskifting. Det er en helt annen historie. Men skjenken... Valget falt på Montana, etter mye om og men. Tidløst og praktisk. Og da virket det bare rett og rimelig å benytte anledningen til å snope en ny lampe. Foscarini Lumiere 05 elfenben føltes helt rett.